"Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag."

Sakarias Ingolfsson

Sermon • Submitted 3 years ago

Ephesians 1:7–14

Exodus 1:22–2:10

Mark 1:1–11

0 ratings

· 42 views

Notes

Transcript

Salmer

Inngangssalme: Opphold din kirke, Herre kjær (DELK 725)

Etter gloria: Boken om Jesus (DELK 763)

Før preken: Alltid vil jeg glad bekjenne (DELK 283)

Offer/før nattverd: utgår

Under nattverdsutdelingen: utgår

Slutningssalme: Navnet Jesus (DELK 203)

Inngangsord

Guds fred!

Vel møtt til Gudstjeneste på streaming, og til de få medvirkende som sitter her i kirkerommet i dag. Mitt navn er Sakarias Ingolfsson, og jeg er sokneprest her i Messiaskirken. Det betyr helt enkelt at jeg er kalt til å ha omsorg for denne menigheten og forkynne evangeliet her.

I dag er det andre søndag i treenighetstiden, som vi markerer ved å dekorere med grønn farge, og leser bibeltekster med fokus på å åpenbare (avdekke) hvem denne mannen, som vi så ofte snakker om -- Jesus fra Nasaret -- egentlig er.

Hvis du ønsker å følge med i liturgien, gå inn på lkn.no/liturgi-uten-nv. Og da skjønner du av dette at det også er gudstjeneste uten nattverd i dag.

Det et par ting som jeg vil ta med i innledningen i dag.

Først så har det kommet spørsmål om hvilken oversettelse jeg bruker på talerstolen. Jeg pleier å lese fra denne her (Vis frem). Det er 1988-oversettelsen, med en mindre språklig revisjon fra 2007, utgitt av Norsk Bibel. Altså: NB 88/07. Hjemme er det trolig mange som har denne her (Vis frem Bibel 2011): 2011-oversettelsen, utgitt av Det norske bibelselskap. Kanskje noen har Bibelen Guds Ord, utgitt av Bibelforlaget, som også er en populær oversettelse i mange miljøer. Så finnes det dessuten en rekke andre.

Og følger du med i en annen oversettelse enn den jeg bruker, så vil du se at den store sammenhengen er lik, samtidig som det er noen nyanseforskjeller i hvordan oversettelsen ordlegger seg. For det meste er forskjellene nokså små, som om oversettelsene snakker litt ulik norsk dialekt. Noen ganger merker vi forskjellene litt mer, og da kan det være en pekepinn om at det ikke er så lett å oversette akkurat det og det verset. Bibeloversettelse, som all oversettelse, er en vanskelig kunst, som krever at man gjør ulike valg. Derfor er det en rikdom for oss at det finnes ulike oversettelser for oss å sammenlikne.

Etter at vi har bedt vår inngangsbønn sammen, synger vi en gammel salme, skrevet av Nikolaus Selnecker i 1611. Salmen er en bønn om at Gud må oppholde sin kirke ved sitt ord: Både kirken som en åndelig bygning, og som hver og en av oss som er en del av den. Vi begynner et nytt år med en begrensning. Fremdeles kan vi ikke samles slik vi ønsker til Guds ord og bønn.

Ja, den digitale hverdagen er en velsignelse for oss, men vi trenger også å samles som Guds folk. La oss, i denne motgangen, be om at Gud vil bevare hver og en av oss i hans ord, slik at når vår time kommer, kan vi gå fra dødens dal, hjem til ham i himlens sal.

Barnas stund

Hvis jeg spør, hvor mange kan bønnen “Vår Far” så er det sikkert mange som svarer “Jeg.” Denne bønnen lærte Jesus oss å be, og vil at vi skal be ofte. I dag skal jeg begynne å fortelle mer om denne bønnen i Barna stund. I dag skal jeg fortelle om det det aller første i bønnen.

Vår Far i Himmelen.

Hva betyr det?: Gud inviterer oss til å stole på at han er vår rette Far og vi hans rette barn. Vi kan trygt og tillitsfullt be til ham, slik barn kommer med alt til sine kjærlige foreldre.

Gud lærer oss å be til ham og kalle ham for Far i himmelen.

Vet du, det er det noen som synes er vanskelig. For selv om du sikkert har verdens beste pappa og verdens beste mamma, så er det ikke slik alle føler det. Det er ikke alle pappaer som er gode pappar. Og selv gode pappaer kan være urettferdige i bland. For alle mennesker gjør noe feil.

Men Gud Fader, han gjør ikke feil. Han er en bedre Far en verdens beste pappa. For eksempel så blir jeg sliten hvis barna mine maser for mye på meg. Eller klartrer på meg. Men Gud, han blir aldri sliten. Vi kan mase så mye vi bare vil, helt i det uendelige. Og han blir bare glad for at vi gjør det. Og da kan vi jo stole på at Gud, som er en enda bedre Far, virkelig vi gjøre det beste for oss.

Matthew 7:9–11 NB88/07

9 Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød,10 eller gi ham en orm når han ber om en fisk?11 Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!

Jesus fortalte en lignelse en gang og sa: Hvis barnet ditt ber om brød, er det da noen som gir ham en stein? Nei, naturligvis ikke.

Er det noen som gir en slange når barnet ditt ber om fisk? Nei, naturligvis ikke.

Så tenk da hvordan Gud vi det beste for oss. Han kommer ivhertfall ikke til å feile oss. Så når vi ber til Gud, kan vi stole enda mer på ham, enn vi gjør på verdens beste mamma og pappa.

Derfor sier vi “Vår Far i himmelen.”

Nå skal vi høre dagens bibeltekster.

Tekstlesning

L: La oss høre Herrens ord

L: Dette evige Guds ord står skrevet i 2. Mosebok, kapittel 1 og 2

Exodus 1:22–2:10 NB88/07

22 Da gav Farao hele sitt folk dette påbud: Hver sønn som blir født hos Israel, skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve. 1 Det var en mann av Levis ætt som gikk bort og tok en Levis datter til ekte.2 Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at han var så fagert et barn, skjulte hun ham i tre måneder.3 Da hun ikke lenger kunne holde ham skjult, tok hun en kiste av papyrusrør til ham og smurte den over med jordbek og tjære. Så la hun gutten i kisten og satte den i sivet ved elvebredden.4 Hans søster stod et stykke borte for å se hvordan det gikk med ham.5 Da kom Faraos datter ned til elven for å bade, mens hennes piker gikk fram og tilbake på elvebredden. Da fikk hun se kisten inne i sivet og sendte sin slavepike for å hente den.6 Da hun åpnet kisten, fikk hun se barnet, og se, det var en liten gutt som lå der og gråt. Hun kjente medynk med gutten og sa: Det er et av hebreernes barn.7 Da sa guttens søster til Faraos datter: Skal jeg gå og finne en amme for deg blant de hebraiske kvinner, så hun kan fostre opp barnet for deg?8 Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Så gikk piken og hentet guttens mor.9 Faraos datter sa til henne: Ta denne gutten og fostre ham opp for meg, jeg vil gi deg lønn for det. Kvinnen tok da gutten og fostret ham opp.10 Da gutten var vokst opp, gikk hun til Faraos datter med ham, og han ble som en sønn for henne. Hun kalte ham Moses, for - sa hun - jeg har dratt ham opp av vannet.

Videre står det skreet i Paulus’ brev til Efeserne, kapittel 1

Ephesians 1:7–14 NB88/07

7 I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.8 Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand,9 da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv,10 om en husholdning i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden.11 I ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som setter alt i verk etter sin viljes råd,12 for at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som forut hadde håpet på Kristus.13 I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt,14 han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet.

L: Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Markus

Mark 1:1–11 NB88/07

1 Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.2 Som det står skrevet i profetene: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei.3 Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!4 Slik stod døperen Johannes fram i ørkenlandet og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse.5 Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem drog ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder.6 Johannes gikk kledd i klær av kamelhår og hadde lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning.7 Han forkynte og sa: Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg - jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse skoremmen hans.8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.9 Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan.10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over ham som en due.11 Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag.

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Det er ikke så ofte vi får begynne såpass på begynnelsen, som at første ordet i teksten er “Begynnelsen.” Eller som 2011-oversettelesen uttrykker det: “Her begynner.” Og hva er det som har sin begynnelse i dagens tekst? Jo, det er evangeliet om Jesus Kristus. Så hva er det? Hva er et evangelium? Ordet brukes faktisk på mer enn én måte i Bibelen, og det skal jeg komme tilbake til etterpå.

Vel, i bibelen har vi fire bøker som vi kaller evangelier. Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Det er de fire bøkene som forteller og forkynner om Jesu liv og virke, fra han ble født, til hans død og oppstandelse, og til han for opp til himmelen. Det er virkelig begynnelsen av en slik bok vi har i dag, og kanskje er det nettopp derfor vi i ettertid har kalt dem evangelier. Da betyr evangelium “hele budskapet om Jesus,” fra begynnelse til slutt. Og nå skal vi se på begynnelsen — som forteller oss hvem evangeliet handler om.

Bønn

La oss be: Herre Gud, himmelske far, du som ved din Hellige Ånd åpenbarte din Sønn da han ble døpt, og ved din røst viser oss til ham som har tatt på seg alle våre synder, vi ber deg: La oss som er døpt etter din vilje og på din elskede Sønns befaling, bli styrket ved din Hellige Ånd og bevart i troen på ham, og slik få hjelp til salighet, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I: En oppsummering av det gamle testamente

Markusevangeliet vil komme seg fort til saken. Men så er det slik at man ofte må fortelle en bakgrunnshistorie før man begynner på det man vil si. Og her skjer akkurat det på en litt merkelig måte. I stedet for å få en oppsummering av Det gamle testamente, får vi møte en representant. Først får vi bare høre at det er en stemme, en røst som roper.

Mark 1:2–3 NB88/07

2 Som det står skrevet i profetene: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei.3 Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!

Det er nettopp det hele det Gamle testamente gjør: Det er en forberedelse for evangeliet. Og her trekker budskapet seg sammen, for forberedelsen er i ferd med å bli helt ferdig.

Nå er vi nettopp ferdig med julefeiringen, og jeg er sikker på at mange kan tenke tilbake til når de var barn - og se for seg alle forberedelsene. Dere som er barn nå, kan jo bare tenke på den julen som akkurat er ferdig. Det var gulv og vinduer som skulle vaskes, kaker som skulle bakes, duker som skulle strykes og legges på bordene, pynt som skulle henges opp osv. En tid måtte trolig alle hjelpe til, men plutselig var alt ferdig. Kanskje det eneste som var igjen var å få maten på bordet. Og det kunne mamma ta seg av mer eller mindre alene.

Forberedelsen i Det gamle testamente var litt lengre enn juleforberedelsen, naturlig nok. Men slik som juleforberedelsen, så ble også den til slutt ferdig. Og den avsluttes med en person: Døperen Johannes.

Johannes’ budskap

Så, hvordan blir Johannes’ budskap oppsummert? Jo, det vi hører først er at han forkynte omvendelsesdåp til syndenes forlatelse. Men så får vi høre bitte lite granne flere detaljer av hva det innebar. Johannes sier følgende:

Mark 1:7–8 NB88/07

7 Han forkynte og sa: Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg - jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse skoremmen hans.8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.

De første ordene ut av Johannes munn, slik vi har dem her, er “Etter meg!”

Johannes har sin viktige rolle i å forberede. Han forkynte omvendelse. Han gjorde folket oppmerksom på at de var syndige mennesker. Og det lille vi har av hans forkynnesle andre plasser i evangeliene viser oss at han kunne gå ganske rett på sak, og være ganske streng. Han nølte ikke med å nevne de individuelle syndene, og slik var det ingen som slapp unna. Han underslo heller ikke på det faktum at synd er i seg selv fiendskap mot Gud. All synd er det.

Men når det er sagt, så kommer han til håpet.

Etter denne verdens måte å tenke på, så vil håpet ligge i gode planer og hardt arbeid. Da kan en ha fremgang. Etter julefeiringen er det mange av oss som legger merke til at vi kanskje har noen ekstra kilo, som vi gjerne kunne tenkt oss å bli kvitt. Så kanskje vi legger en plan. Kjøper månedskort på treningssenter — eller ville ha gjort det om de ikke var stengte for tiden. Så kanskje vi bestemmer oss for å få flere turer og spise sunnere. Vi lager nyttårsforsett, og ser med håp til et nytt år. Vi tar mot i oss, og tenker: Denne gangen skal jeg klare det. Denne gangen skal jeg ikke bryte nyttårsforsettet mitt.

Men håpet som Johannes forkynner ligger ikke i en individuell plan. Håpet begynner med ordene “Etter meg.”

Mark 1:7–8 NB88/07

Også håpet er en person — og nå skifter fokuset til ham.

II: Over til Jesus

Jeg undrer meg ibland over hvor ofte ting i Bibelen skjer i kontrast til forventningen. Noen ganger skjer det stikk motsatte av det vi skulle kunne trodd. Johannes har fortalt om denne “sterkere enn han” som skal komme og døpe med Hellige Ånd og ild. Og hva skjer straks deretter? Jo, Jesus er den som blir døpt.

Mark 1:9 NB88/07

9 Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan.

Vi kan ikke overse denne kontrasten. Han som skal døpe med Hellig Ånd og ild, blir nå døpt med en dåp som er blitt skrevet slik: “en omvendelsedsdåp til syndenes forlatelse.” Kunne han bli døpt med en slik dåp? Johannes skjønte helt klart problemet med det, for vi lærer i de andre evangeliene at han var motvillig. Men så skjedde det ikke for Jesu egen skyld, men for oss.

Skulle Jesus være vår stedfortreder, han som gjør alt rett på vegne av oss, så måtte han gjøre også dette. Og han gikk ned i vannet og ble døpt.

Mark 1:10–11 NB88/07

10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over ham som en due.11 Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag.

Her får vi det åpenbart: Hvem er det som evangeliet handler om? Jo det er Jesus fra Nasaret i Galilea, som vi leste i vers 9. Over ham er den Hellige Ånd, og Gud Faders stemme sier: “Du er min sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag.”

Gjennom Jesus blir hele treenigheten åpenbaret for oss. Ingen kan se den treenige Gud og leve, men Sønnen har kledd seg i kjøtt og blod og blitt menneske. Og der Sønnen er, der er også Faderen og Den hellige ånd. Det er han vi tilber.

Det er derfor du hører gjennom gudstjenesten at vi bruker slike formuleringer som “Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir: Én sann Gud fra evighet til evighet.” Eller i kollektbønnene, som i de fleste tilfeller er rettet mot Gud Fader. De avsluttes nesten alltid omtrent slik: “ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.” Eller i trosbekjennelsene, hvor vi bekjenner sammen bekjenner: “Jeg tror… på én Gud, den allmektige Fader … og på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne sønn … [og] på den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende.”

At vi bruker slike ord er ikke en tilfeldighet, og heller ikke bare en tradisjon. Det en erkjennelse av hvem han er, den Gud som vi tror på, som vi tilber, og som vi forkynner.

...

Og her får vi se at Sønnen gjør det han kom for å gjøre, han bøyer seg ned og lar seg døpe av døperen Johannes i elven Jordan, rett nord for Dødehavet.

III: Evangeliet handler om Jesus for deg

La oss komme tilbake til ordet Evangelium. Evangeliet er ikke noe som du skal gjøre. Evangeliet er et budskap, ja budskapet om Jesus Kristus, Guds sønn -- og alt det han kom for å gjøre -- og alt det han har gjort -- for deg.

Han ble menneske for deg. Han ble døpt med en dåp som motsvarer din dåp — for deg. Han levde et lyteløst liv, et fullkomment og syndfritt liv, for deg. OG dette livet gav han på Korsets tre, for deg. På tredje dag stod han opp igjen for deg.

La oss ikke vri på evangeliet slik at det blir noe du må gjøre, og så faller Jesus i skyggen. Evangeliet er budskapet om det Jesus har gjort for deg. Han som har gjort alt dette for deg — du kan stole på at han vil deg vel. Han vil ta vare på deg

Avslutning

Døperen Johannes forkynte:

Mark 1:7 NB88/07

7 Han forkynte og sa: Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg - jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse skoremmen hans.

Og etter ham kom Jesus, som ironisk nok har sagt om seg selv:

Mark 10:45 NB88/07

45 For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.

Ja, selve natten da han ble forrådt, tok han på seg en tjeners drakt, bøyde seg ned til sine apostlers føtter. Om han løste sandalremmene vet jeg ikke, men han vasket deres føtter. Og ikke bare det, men han vasket sine apostler rene fra den synd som bor i dem.

Det gjør han også for deg og meg. I dåpens vann har han vasket oss rene for all synd, og ber oss å tro og ha tillit til det løftet han gav oss der. For nettopp det er “dåpens nåde.” Det er evangliet om Jesus Kristus, Guds sønn, gitt til deg personlig og individuelt.

Og slik Gud Faders røst lød over Jesus når han kom opp av vannet:

Mark 1:11 NB88/07

11 Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag.

, slik har Jesus gitt deg kår sammen med seg. Du er blitt medarving til hans eiendom, det riket han har fra sin Far i himmelen. Slik, har du som tar imot Guds sønn, fått retten til å være Guds barn - som han elsker og har velbehag i.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, én sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.

Det er blitt lang tid nå uten at vi har kunnet møtes fysisk, og lenger kan det bli dersom smittevernregelne fortsetter uforandret. Jeg ønsker å finne en løsning på hvordan vi kan komme sammen, om enn på en redusert måte. Jeg kommer med mer informasjon facebook-siden vår mot slutten av uken.

Velkommen til kirkekaffe på Zoom, opplysningene er på skjermen.

Fortsatt godt nytt år, og til dere som har nyttårsforsett: Lykke til.

Related Media

Related Sermons